Dette bildet fra 15. september får meg til å tenke på to ting.
For det første er det «el grito» og den meksikanske uavhengighetsdagen. Det er en følelse av voksende nasjonal stolthet som er både bra og mindre bra. Jeg har skrevet litt om dette her: https://bethics.mx/soberania-arriba-dependencia-debajo/. Det får meg til å tenke på «brød og sirkus». Sirkuset er bra, men jeg er mer usikker på hvor bra brødet er.
Den andre tingen handler om hvordan jeg tar bilder av fyrverkeri. Teori og praksis er ikke alltid det samme, og mye avhenger av hva jeg prøver å få til. Teorien sier at jeg bør bruke stativ, lang lukkertid og lav ISO. Jeg bør også planlegge: komme tidlig, finne en god plass og få med andre elementer enn selve fyrverkeriet. Det gir kontekst.
I praksis er det ofte annerledes. Jeg må innrømme at jeg aldri planlegger. Jeg tar aldri med stativ, bare smarttelefonen, og det er alltid mye folk der jeg ender opp. Folk samles der det er best utsikt, for å oppleve feiringen og stemningen. Da fungerer teorien dårlig.
Løsningen blir som regel smarttelefonen: slå av blitsen, sett kameraet i nattmodus og bruk gjerne pro-modus. Det vanskeligste er å holde hånden stødig, så jeg bruker ofte gjenstander i nærheten som støtte. Kanskje viktigst er å ikke vente på det perfekte bildet. Fyrverkeri skjer raskt, så jeg tar bilder kontinuerlig og håper at jeg ikke har fullt minnekort eller tomt batteri. Etterpå sletter jeg det som ikke er verdt å ta vare på.
Det viktigste er uansett å nyte showet. Et bilde er bare et bilde. Et minne er mer verdifullt.





