Noen morgener blir verden visket bort før dagen starter. Tåken legger seg over alt.
Til tross for at Tequisquiapan ligger i et landskap dominert av en halvørken, begynner enkelte dager slik. Stille. Først forsvinner avstanden, så detaljene. Trær blir til skygger og husene bleke konturer. Veien ser ikke lenger ut til å føre noe sted. Usikkerhet har alltid gjort meg glad.
(more…)