I 2022 kjøpte DNB nettbanken Sbanken til tross for klare advarsler fra Konkurransetilsynet. Fra januar 2026 begynner noe av det tilsynet advarte mot å bli synlig. DNB har avsluttet løftet om å videreføre Sbankens gebyrnivå og innført en helt annen prisstruktur for bedriftskunder.
Som eier av to små selskaper som tidligere hadde kontoer i Sbanken merker jeg dette direkte. Banktjenestene er de samme som før, men de koster nå betydelig mer. Dette er ikke bare en historie om én bank. Det er et eksempel på hva som kan skje når konkurransen i et marked svekkes.
Sbanken presset gebyrene ned
Da Sbanken lanserte bedriftsbanken i 2019 gjorde de noe uvanlig i norsk bankbransje: de tok med seg filosofien fra privatmarkedet inn i bedriftsmarkedet. Nettbank, betalinger og lønnsutbetalinger var i praksis gebyrfrie, og bankintegrasjon mot regnskapssystemer var inkludert.
For småbedrifter var dette et markant brudd med bransjestandarden, der bankkostnader ofte ligger på flere tusen kroner i året.
Sbanken ble dermed ikke bare en nisjebank. Den fungerte også som et konkurransepress på resten av bransjen.
Da oppkjøpet ble annonsert i 2021 reagerte både kunder og konkurransemyndigheter. Jeg skrev også tidligere om hvordan oppkjøpet kunne føre til lavere standard for kundene (se også: Sbanken mot lavere standard med DNB).
Det var nettopp denne konkurranserollen Konkurransetilsynet pekte på da de forsøkte å stoppe oppkjøpet i 2021. Tilsynet mente Sbanken hadde en viktig funksjon som prispress i markedet. Likevel ble oppkjøpet godkjent etter klagebehandling hos Konkurranseklagenemnda i 2022.
Tre år senere begynner effekten å bli tydelig.
Løftet som var midlertidig
Da oppkjøpet ble godkjent lovet DNB å videreføre Sbankens gebyrstruktur frem til utgangen av 2025. Det løftet ble holdt.
Fra januar 2026 gjelder imidlertid DNBs egne priser.
For bedriftskunder betyr det blant annet:
Gebyrsammenligning for elektroniske betalinger: Sbanken vs. DNB
| Tjeneste | Sbanken | DNB (fra 2026) |
| Nettbank bedriftskonto | Gratis | 69 kr/mnd |
| Ekstra nettbankbrukere | Gratis | 40 kr/mnd |
| Betaling med KID | Gratis | 1,50 kr |
| Betaling med melding | Gratis | 2,50 kr |
| Lønnsutbetaling | Gratis | 1,75 kr |
| Digital kontoutskrift | Inkludert | 60 kr/mnd |
| eFaktura sende | Gratis | 8 kr + 50 kr/mnd |
| eFaktura motta | Gratis | 3 kr + 25 kr/mnd |
| Utenlandsbetaling | 60 kr | 75 kr |
Kilder: DNBs prislister for bedriftskunder og data fra Finansportalen.
Merk: Gebyrene for betaling med KID, betaling med melding og lønnsutbetaling gjelder elektronisk mottatte betalingsordre, typisk sendt fra regnskapssystem. Manuelle betalinger registrert direkte i nettbanken er per i dag gebyrfrie hos DNB.
Hva det betyr i praksis
For mine egne selskaper, som har lav aktivitet og ikke bruker regnskapsintegrasjon, er regnestykket enkelt.
La oss ta et konkret eksempel: én utenlandsbetaling i måneden. Med Sbanken kostet dette 60 kroner. Nettbanken var gratis, så den totale månedskostnaden var 60 kroner. Med DNB koster samme betaling 75 kroner. I tillegg kommer et fast nettbankgebyr på 69 kroner i måneden. Den totale kostnaden blir dermed 144 kroner per måned. Det er mer enn en dobling av prisen for nøyaktig de samme tjenestene.
For mine to selskaper betyr det rundt 2.000 kroner mer i året. Ikke en enorm sum isolert sett, men penger jeg betaler for nøyaktig den samme banktjenesten som før.
Bankintegrasjon er blitt langt dyrere
For bedrifter som kobler banken direkte til regnskapssystemer som Fiken eller Tripletex er forskjellen enda tydeligere.
Med Sbanken var bankintegrasjon gratis fra bankens side. Man betalte kun en liten månedspris til regnskapssystemet.
Med DNB koster bankintegrasjonen alene 150 kroner i måneden fra banken. Sammen med kostnaden fra regnskapssystemet betyr det en samlet pris på rundt 209–233 kroner i måneden.
Det er rundt 1.800 kroner mer i året per bedrift for en tjeneste som i praksis er den samme.
Alternativene er ikke åpenbare
For privatpersoner finnes det mange banker. For småbedrifter er markedet langt mer begrenset.
Noen sparebanker tilbyr gode tjenester, men gebyrnivået ligger ofte nær eller over DNBs. BN Bank nevnes ofte som et rimeligere alternativ, men det finnes foreløpig ingen aktør som fullt ut har erstattet rollen Sbanken hadde.
Spesielt for små selskaper og enkeltpersonforetak mangler det fortsatt en enkel, digital og rimelig bankløsning.
Et spørsmål om konkurransepolitikk
Da oppkjøpet ble vurdert i 2021 mente Konkurransetilsynet at Sbanken hadde en viktig rolle som konkurransepress i bankmarkedet og forsøkte å stoppe oppkjøpet.
Vedtaket ble senere opphevet av Konkurranseklagenemnda, blant annet med begrunnelsen at andre aktører kunne opprettholde konkurransen i markedet.
Når gebyrnivået nå øker etter at Sbanken er absorbert i DNB, er det derfor rimelig å stille et spørsmål: Var vurderingen av konkurransesituasjonen riktig?
Hva bør småbedrifter gjøre?
Småbedriftseiere bør i hvert fall gjøre tre ting:
• Gå gjennom bankens prisliste nøye
• Sammenligne alternativer via Finansportalen
• Vurdere å flytte spareprodukter før nye gebyrer trer i kraft
Det er fortsatt mulig å spare penger ved å bytte bank, men det krever mer aktiv oppfølging enn før.
Konkurransetilsynet hadde et poeng
Jeg kritiserer ikke DNB for å tjene penger. Banker er kommersielle selskaper. Problemet er at konkurransen som tidligere holdt gebyrene nede er blitt svakere. Da Konkurransetilsynet forsøkte å stoppe oppkjøpet advarte de nettopp mot dette. De mente Sbanken var en viktig pådriver for konkurranse i bankmarkedet.
Tre år senere ser vi hvordan det spiller ut i praksis. Når en aktør som presset prisene ned forsvinner, går prisene opp. Det er ikke komplisert økonomi. Det er helt grunnleggende markedsdynamikk.
Leave a Reply