Gurrola Gulliksen

Category: Society & Economy

  • DNBs gebyrsjokk for bedrifter – prisen av å fjerne konkurransen

    I 2022 kjøpte DNB nettbanken Sbanken til tross for klare advarsler fra Konkurransetilsynet. Fra januar 2026 begynner noe av det tilsynet advarte mot å bli synlig. DNB har avsluttet løftet om å videreføre Sbankens gebyrnivå og innført en helt annen prisstruktur for bedriftskunder.

    Som eier av to små selskaper som tidligere hadde kontoer i Sbanken merker jeg dette direkte. Banktjenestene er de samme som før, men de koster nå betydelig mer. Dette er ikke bare en historie om én bank. Det er et eksempel på hva som kan skje når konkurransen i et marked svekkes.

    Sbanken presset gebyrene ned

    Da Sbanken lanserte bedriftsbanken i 2019 gjorde de noe uvanlig i norsk bankbransje: de tok med seg filosofien fra privatmarkedet inn i bedriftsmarkedet. Nettbank, betalinger og lønnsutbetalinger var i praksis gebyrfrie, og bankintegrasjon mot regnskapssystemer var inkludert.

    For småbedrifter var dette et markant brudd med bransjestandarden, der bankkostnader ofte ligger på flere tusen kroner i året.

    Sbanken ble dermed ikke bare en nisjebank. Den fungerte også som et konkurransepress på resten av bransjen.

    Da oppkjøpet ble annonsert i 2021 reagerte både kunder og konkurransemyndigheter. Jeg skrev også tidligere om hvordan oppkjøpet kunne føre til lavere standard for kundene (se også: Sbanken mot lavere standard med DNB).

    Det var nettopp denne konkurranserollen Konkurransetilsynet pekte på da de forsøkte å stoppe oppkjøpet i 2021. Tilsynet mente Sbanken hadde en viktig funksjon som prispress i markedet. Likevel ble oppkjøpet godkjent etter klagebehandling hos Konkurranseklagenemnda i 2022.

    Tre år senere begynner effekten å bli tydelig.

    Løftet som var midlertidig

    Da oppkjøpet ble godkjent lovet DNB å videreføre Sbankens gebyrstruktur frem til utgangen av 2025. Det løftet ble holdt.

    Fra januar 2026 gjelder imidlertid DNBs egne priser.

    For bedriftskunder betyr det blant annet:

    Gebyrsammenligning for elektroniske betalinger: Sbanken vs. DNB

    TjenesteSbankenDNB (fra 2026)
    Nettbank bedriftskontoGratis69 kr/mnd
    Ekstra nettbankbrukereGratis40 kr/mnd
    Betaling med KIDGratis1,50 kr
    Betaling med meldingGratis2,50 kr
    LønnsutbetalingGratis1,75 kr
    Digital kontoutskriftInkludert60 kr/mnd
    eFaktura sendeGratis8 kr + 50 kr/mnd
    eFaktura mottaGratis3 kr + 25 kr/mnd
    Utenlandsbetaling60 kr75 kr

    Kilder: DNBs prislister for bedriftskunder og data fra Finansportalen.

    Merk: Gebyrene for betaling med KID, betaling med melding og lønnsutbetaling gjelder elektronisk mottatte betalingsordre, typisk sendt fra regnskapssystem. Manuelle betalinger registrert direkte i nettbanken er per i dag gebyrfrie hos DNB.

    Hva det betyr i praksis

    For mine egne selskaper, som har lav aktivitet og ikke bruker regnskapsintegrasjon, er regnestykket enkelt.

    La oss ta et konkret eksempel: én utenlandsbetaling i måneden. Med Sbanken kostet dette 60 kroner. Nettbanken var gratis, så den totale månedskostnaden var 60 kroner. Med DNB koster samme betaling 75 kroner. I tillegg kommer et fast nettbankgebyr på 69 kroner i måneden. Den totale kostnaden blir dermed 144 kroner per måned. Det er mer enn en dobling av prisen for nøyaktig de samme tjenestene.

    For mine to selskaper betyr det rundt 2.000 kroner mer i året. Ikke en enorm sum isolert sett, men penger jeg betaler for nøyaktig den samme banktjenesten som før.

    Bankintegrasjon er blitt langt dyrere

    For bedrifter som kobler banken direkte til regnskapssystemer som Fiken eller Tripletex er forskjellen enda tydeligere.

    Med Sbanken var bankintegrasjon gratis fra bankens side. Man betalte kun en liten månedspris til regnskapssystemet.

    Med DNB koster bankintegrasjonen alene 150 kroner i måneden fra banken. Sammen med kostnaden fra regnskapssystemet betyr det en samlet pris på rundt 209–233 kroner i måneden.

    Det er rundt 1.800 kroner mer i året per bedrift for en tjeneste som i praksis er den samme.

    Alternativene er ikke åpenbare

    For privatpersoner finnes det mange banker. For småbedrifter er markedet langt mer begrenset.

    Noen sparebanker tilbyr gode tjenester, men gebyrnivået ligger ofte nær eller over DNBs. BN Bank nevnes ofte som et rimeligere alternativ, men det finnes foreløpig ingen aktør som fullt ut har erstattet rollen Sbanken hadde.

    Spesielt for små selskaper og enkeltpersonforetak mangler det fortsatt en enkel, digital og rimelig bankløsning.

    Et spørsmål om konkurransepolitikk

    Da oppkjøpet ble vurdert i 2021 mente Konkurransetilsynet at Sbanken hadde en viktig rolle som konkurransepress i bankmarkedet og forsøkte å stoppe oppkjøpet.

    Vedtaket ble senere opphevet av Konkurranseklagenemnda, blant annet med begrunnelsen at andre aktører kunne opprettholde konkurransen i markedet.

    Når gebyrnivået nå øker etter at Sbanken er absorbert i DNB, er det derfor rimelig å stille et spørsmål: Var vurderingen av konkurransesituasjonen riktig?

    Hva bør småbedrifter gjøre?

    Småbedriftseiere bør i hvert fall gjøre tre ting:

    • Gå gjennom bankens prisliste nøye
    • Sammenligne alternativer via Finansportalen
    • Vurdere å flytte spareprodukter før nye gebyrer trer i kraft

    Det er fortsatt mulig å spare penger ved å bytte bank, men det krever mer aktiv oppfølging enn før.

    Konkurransetilsynet hadde et poeng

    Jeg kritiserer ikke DNB for å tjene penger. Banker er kommersielle selskaper. Problemet er at konkurransen som tidligere holdt gebyrene nede er blitt svakere. Da Konkurransetilsynet forsøkte å stoppe oppkjøpet advarte de nettopp mot dette. De mente Sbanken var en viktig pådriver for konkurranse i bankmarkedet.

    Tre år senere ser vi hvordan det spiller ut i praksis. Når en aktør som presset prisene ned forsvinner, går prisene opp. Det er ikke komplisert økonomi. Det er helt grunnleggende markedsdynamikk.

  • Sombreroer, satire og shutdown – et postkort fra virkeligheten

    I min nye bloggpost “Shutdown and Sombreros” skriver jeg om hvordan stereotyper blir brukt som snarveier – både i politikk og i måten vi ser andre kulturer på. Det handler om mer enn turistklisjeer og memes. Det handler om hvordan overfladiske bilder fortrenger virkeligheten, enten vi snakker om Mexico eller demokratiet i USA.

    Innlegget er en personlig refleksjon skrevet fra Mexico, med et skråblikk på hvordan politikk, medier og kultur smelter sammen til underholdning – og hva som går tapt underveis.

    👉 Les hele teksten her: https://gaute.work/shutdown-and-sombreros/

  • Entreprenørskap i Norge

    Entreprenørskap burde være en viktig motor for nyskaping og vekst i Norge – men mange gründere opplever at systemet ikke alltid jobber med dem, men mot dem.

    For det første sliter mange med høye skatter og avgifter, spesielt formuesskatt på papirverdier som ikke er realiserte. Det gjør det risikabelt å eie og bygge eget selskap. Samfunnet har en tendens til å avvise bekymringer om skatter og avgifter på et generelt nivå som knyttes til skattelegging av inntekt og formue. Skattepolitikken er nok ikke nyansert nok og kommer til kort for å oppmuntre nyskapning.

    I tillegg er risikoviljen i det norske finansmiljøet lav, og tilgang på risikokapital – spesielt i tidlig fase – er ofte begrenset. Kulturen for trygghet er også et hinder. Med et sterkt velferdssystem og høyt lønnsnivå er det vanskelig å forlate faste rammer for å satse alt på en idé. Samtidig opplever mange gründere at det er mye byråkrati og kompliserte regelverk som sinker fremdriften.

    Innovasjon Norge er påtenkt en viktig rolle for å støtte nyskapning, og noen har lykkes med hjelp derfra. Offisielt sier Innovasjon Norge at de støtter nyskaping og omstilling. Men i praksis er det sjelden de gir støtte til ideer som radikalt utfordrer eller undergraver etablerte næringer og strukturer.

    Ettersom Innovasjon Norge er statlig finansiert, må de forholde seg til politiske føringer. Derfor prioriteres ofte bransjer som allerede er viktige for norsk økonomi, som olje, havbruk og landbruk. Ideer som truer disse, som for eksempel plantebasert matproduksjon eller digitale plattformer som kutter mellomledd, får sjelden støtte.

    Et særlig problem er en for snever forståelse av hva innovasjon er. Innovasjon kobles ofte til høyteknologi, eksport og patenterbare produkter. Dermed faller gründere som jobber med tjenesteinnovasjon, sosialt entreprenørskap eller lokale løsninger utenfor. Innovasjon vurderes ofte ut fra verdier som nyhet og skalerbarhet, men ikke ut fra brukernytte eller samfunnsverdi.

    Samtidig preges systemet av lav risikoappetitt. Jo mer disruptiv og uforutsigbar en idé er, desto vanskeligere er det å få den gjennom et byråkratisk vurderingsapparat som belønner dokumentert potensial og «akseptert» innovasjon.

    Resultatet er at forbedringer av det eksisterende ofte premieres fremfor ideer som kan føre til ekte systemendring. Gründere som utfordrer status quo må derfor ofte søke støtte utenfor de statlige ordningene.

    Støtteordninger fra Innovasjon Norge kan også utgjøre en risiko for at støtte skaper kunstige forretningsmodeller som ikke er bærekraftige uten offentlig hjelp. Det kan knyttes tilbake til behov for sikkerhet, motstand mot endringer og manglende toleranse for risiko. Dette er kanskje en god beskrivelse av hvilke begrensninger og utfordringer Norge har.

    Det finnes dyktige folk og spennende ideer i Norge, men systemet rundt entreprenørskap ikke sterkt nok til å oppmuntre en utvikling av nye ideer. For å få til det så må samfunnet bli mer risikovillig, åpent og fleksibelt. Forståelse og aksept av at entreprenørskap også kan være en utfordring og trussel til eksisterende næringer og sosiale strukturer må tolereres hvis samfunnet skal nyte godt av entrepreneurskap. Hvis ikke kan det fort lede til at den kapasiteten knebles eller flytter ut av landet.

  • Problemer med internasjonale bankoverføringer mellom DNB og HSBC Mexico

    I desember har jeg opplevd betydelige problemer med internasjonale bankoverføringer mellom DNB og HSBC Mexico, der Citibank USA fungerer som mellomledd. Problemet oppstår når DNB registrerer Citibank som den krediterte banken ved overføring. Dette skjer automatisk når SWIFT-koden til HSBC Mexico benyttes hos DNB. I stedet for å sende pengene videre til HSBC Mexico, enten returnerer Citibank midlene eller holder dem tilbake.

    Den første overføringen ble returnert, noe som resulterte i både valutatap og gebyrer for avsender. Etter at Citibank hevdet å ha løst problemet, ble et nytt forsøk gjort med identiske overføringsdetaljer, som tidligere hadde fungert problemfritt frem til og med november 2024. Likevel har midlene fra denne andre overføringen ikke blitt sendt videre til HSBC Mexico, og ser ut til å fortsatt være hos Citibank.

    Jeg er usikker på om dette skyldes inkompetanse, tekniske feil eller noe annet. Det er bekymringsfult at bankene ikke ser ut til ha nok kunnskap om internasjonale overføringer. Konsekvensene for avsender er ikke bare frustrerende, men også kostbare, med gebyrer fra DNB og valutaforandringer for hver mislykkede transaksjon. For mottakeren innebærer dette også økonomisk stress som ikke skulle vært nødvendig.

    Så langt har problemet ikke blitt løst, til tross for at det allerede har gått over to uker siden det ble identifisert. Dette er definitivt ikke den beste markedsføringen for bankenen. Jeg er heller ikke spesielt fornøyd med den tid og energi jeg må bruke på å løse et problem som banken selv har forårsaket. Det gjenstår å se om de vil ta noe ansvar for dette.